<\/p>\n
HOUSE OF COMMONS best\u00e5r av en kollektivutstilling og en samling essays, der begge har som b\u00e6rende id\u00e9 at det er n\u00f8dvendig med en radikal endring i de sosiale, intellektuelle og kunstneriske paradigmene for \u00e5 kunne bygge en annerledes fremtid.<\/p>\n
Det er et prosjekt som skriver seg inn i praksisen knyttet til allmenningens allmengj\u00f8ring, eller \u00ab\u00e5 gj\u00f8re noe allment\u00bb, det vil si allmenngj\u00f8re de regler, prinsipper og ideer som gjelder innenfor et kollektivt og inkluderende liv, langt unna markeder og stater. P\u00e5 engelsk refererer \u00abhouse of commons\u00bb til underhuset i bestemte parlamentariske systemer med to kamre, der uttrykket \u00aballmenningen\u00bb inng\u00e5r i det representative demokratiets nomenklatur og p\u00e5 den m\u00e5ten gir grunnlag for den politiske modellens legitimitet. Tittelen p\u00e5 biennalen innf\u00f8rer en omveltning av den historiske bruken av begrepet.<\/p>\n
Allmenningen kan ikke reduseres til ressurser og er i denne sammenhengen noe annet enn de felles goder man har en tendens til \u00e5 forveksle dem med. Av den grunn kan begrepet anvendes p\u00e5 alle aspekter ved samfunnslivet, og den erfaringen som springer ut av det, har geo-kulturelle ulikheter i rom og tid. Flere steder i verden er forskjellige former for motstand og krav om endring under utvikling p\u00e5 det estetiske praksisfeltet i dag. I en radikal forst\u00e5else av begrepet, kan allmenningene tolkes i et anarkistisk og anti-imperialistisk perspektiv.<\/p>\n
Med HOUSE OF COMMONS \u00f8nsker jeg \u00e5 ta mangfoldet av samtidens estetiske praksiser i forsvar. Biennalens hovedtemaer er alternative uttrykk for styresett, marginaliserte samfunn og deres krav om \u00e5 bli h\u00f8rt, beskyttelsen av \u00f8kosystemer, samtidshistorien om motstand og stridigheter, personlige fortellinger; alle sammen er de tett forbundet med allmenningsbegrepet. Allmenningene vil si \u00e5 erfare at eksistensens sammensetning etableres p\u00e5 nytt. Begrepet inneb\u00e6rer at enkelte uttrykk forbys, det representerer et definitivt brudd med alle former for vold og imperialisme og at ideer knyttes til hverandre med s\u00e6rlig vekt p\u00e5 at likevekt og ydmykhet forbindes med mangfoldet av ulike former for kunnskap.<\/p>\n
Disse prinsippene har jeg anvendt p\u00e5 prosjektets for-scene og p\u00e5 selve arbeidsprosessen. Det er valg som iblant har f\u00e5tt institusjonelle implikasjoner. For eksempel har jeg f\u00e5tt fjernet den distriktspregede undertittelen fra biennalens navn. Alle de som deltar i HOUSE OF COMMONS behandles likt og uten \u00e5 skille mellom de forskjellige fagomr\u00e5dene, det gjelder ogs\u00e5 for selve arbeidsprosessen, visningen av prosjektene deres s\u00e5 vel som monteringen av deltagernes navn og prosjektene deres.<\/p>\n
Essaysamlingen inneholder ikke tekster som tolker utstillingen, det er en samling med selvstendige essays. P\u00e5 samme m\u00e5te som utstillingen, skal de v\u00e6re et slags visningssted og en refleksjon som er gjennomsyret av idealet om allmenningene, det vil si ogs\u00e5 i det kritiske perspektivet som den enkelte deltager m\u00e5tte \u00f8nske \u00e5 legge direkte eller indirekte inn i begrepet.<\/p>\n
Utstillingen skal presenteres som en slags rundtur p\u00e5 Jel\u00f8ya og i Moss by. Flere av prosjektene vil bli installert p\u00e5 offentlige steder. Et bestemt dikt av Augusto de Campos vil bli presentert i sentrum av Moss i n\u00e6rheten av kunstgalleriet der alle papirverkene av D\u00e9lio Jasse og to filmer av Trinh T. Minh-ha vil bli vist. P\u00e5 selve \u00f8ya, langs de ulike veiene som forbinder strendene, skogene og stranden, kan man oppleve et annet inngrep in situ<\/em> av gruppen Kollektivnye Deystviya (Kollektive Aksjoner), paviljonger av S-AR og videoprojeksjoner av Daisuke Kosugi og Siri Hermansen. Blant de prosjektene som stilles ut p\u00e5 Galleri F 15, vil s\u00e6rlig et stort verk av Hannah Ryggen, en foregangsfigur i norsk kunstliv i det tyvende \u00e5rhundre, bli vist. Goutam Ghosh skal vise en videoinstallasjon som han laget i l\u00f8pet av sine siste m\u00e5neder i India. Jeg m\u00e5 understreke at de ut\u00f8verne fra det norske kunstlivet som jeg har invitert, er blitt det p\u00e5 grunn av sin personlige l\u00f8pebane og ikke fordi de tilh\u00f8rer en bestemt nasjon, og at deres praksis p\u00e5 samme m\u00e5te som de andres som deltar i biennalen, er karakterisert av en radikal sammenheng i deres kunstneriske og politiske engasjement. I tillegg vil det ogs\u00e5 bli vist en rekke verk av Ren\u00e9e Green. En ny installasjon av Marinella Senatore, i tillegg til audiovisuelle arkivopptak fra marginaliserte samfunns politiske motstand og engasjement vil ogs\u00e5 bli presentert. Dette prosjektet er resultatet av en dialog om hennes arbeidsprosess som startet oss imellom for flere \u00e5r siden.<\/p>\n \u00c5 st\u00f8tte det enkelte prosjekt og gi det de best mulige betingelser gjennom \u00e5 utvikle en direkte og personlig utveksling underveis i den enkelte kunstners gjennomf\u00f8ring av sitt prosjekt er nettopp \u00e5 ta i bruk de etiske prinsippene som ligger til grunn for allmenningene.<\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n <\/p>\n > Du er en politisk engasjert kurator. Dine unders\u00f8kelser og din research dreier rundt flere ulike begreper, praksiser og disipliner. Med HOUSE OF COMMONS utvider du nedslagsfeltet ditt til \u00e5 gjelde problemstillinger i tilknytning til \u00f8kologi, hvordan samfunn styres, kj\u00f8nn, kapitalisme, kolonialisme. Hva slags metodikk ligger til grunn for dine unders\u00f8kelser\/research?<\/strong><\/em><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Det er ikke slik for meg at ideene er p\u00e5 den ene siden og formene p\u00e5 den andre. Estetikk og etikk har en felles etymologisk bakgrunn. Mitt ansvar er \u00e5 tenke, \u00e5 skape og utvikle situasjoner som intellektuelt og estetisk sett er uavhengige. Det n\u00f8dvendiggj\u00f8r at begreper og ideer settes i oml\u00f8p og at disipliner og tiln\u00e6rminger og kritiske evalueringer av\u00a0 \u00a0metodiske innfallsvinkler settes i forbindelse med hverandre. \u00c5 innta en stilling med presisjon og engasjement er en m\u00e5te \u00e5 jobbe motstr\u00f8ms p\u00e5. \u00c5 kuratere er \u00e5 befinne seg bak p\u00e5 scenen og visualisere, det vil si \u00e5 argumentere for valgene og deretter velge ut noen til fordel for andre. Min metodologi er dessuten preget av \u00e5 destruere dominerende spr\u00e5klige uttrykk, det at noen ord foretrekkes fremfor andre, utmyntingen av konsepter, omdanne og overf\u00f8re uttrykk som stammer fra filosofien og statsvitenskapelige fagomr\u00e5der til det estetiske omr\u00e5det.<\/p>\n I dag er ordet \u00abkunst\u00bb ekstremt ladet av en ideologisk instrumentalisering og en varetenkning der alt kan selges og kj\u00f8pes. Selv foretrekker jeg \u00e5 bruke uttrykket \u00abmoderne estetiske praksiser\u00bb. Med moderne estetiske praksiser forst\u00e5r jeg kunstneriske og intellektuelle uttrykk som ikke kan tilbakef\u00f8res til en bestemt disiplin, men muliggj\u00f8r at flere kan kombineres med hverandre, det vil si \u00e5 tenke uavhengig av disiplinene i og for seg. De kommer til uttrykk i selve prosessen og forvandlingen, og projiseres ut i rom som b\u00e5de er virkelige og mulige. Dette er uttrykk som avdekker kompleksiteter og motsetninger og kan ikke tilbakef\u00f8res til en enkelt materialitet, det vil si til objekter som kan telles og klassifiseres fordi de er gitt \u00e9n gang for alle. Det er ogs\u00e5 \u00e5rsaken til at jeg foretrekker uttrykket \u00abpraktiker\u00bb fremfor \u00abkunstner\u00bb eller \u00abtenker\u00bb, og \u00abdeltager\u00bb i stedet for \u00abtilskuer\u00bb eller \u00abpublikum\u00bb.<\/p>\n Historien om de estetiske praksisene er permanente reformuleringer i en polyfon rom-tid. Referansene og forst\u00e5elsesm\u00e5tene er ikke fastlagt. Med arbeidene til utfordrende praktikere som M\u00e1rio Pedrosa, Catherine David eller Iftikhar Dadi har denne historien \u00e5pnet seg p\u00e5 et omr\u00e5de som vanligvis beskrives, men ikke p\u00e5 en tilfredsstillende m\u00e5te, som \u00ablandene i s\u00f8r\u00bb eller \u00abDet globale s\u00f8r\u00bb p\u00e5 den ene siden og som \u00abperiferier\u00bb p\u00e5 den andre siden. Det er en \u00e5pning som har oppst\u00e5tt p\u00e5 grunn av kampen mot usynliggj\u00f8ringen av praktikerne og for de ikke-dominerende ontologiene Det er innenfor denne intellektuelle og kunstneriske historien min metodologi skriver seg inn.<\/p>\n <\/p>\n > Din kuratorpraksis st\u00e5r i en klar sammenheng med utopibegrepet. Vil du si at din fremgangsm\u00e5te hovedsakelig skriver seg inn de historiske og filosofiske dynamikkene? Eller er det slik at det er dine personlige og subjektive erfaringer i samtiden som er utgangspunkt for dine refleksjoner?<\/strong><\/em><\/p>\n \u00a0<\/strong><\/p>\n Selv n\u00e5r de politiske kampene splittes opp, best\u00e5r dominasjonsformene, de transformeres og installeres seg p\u00e5 nytt under andre former. Den ontologiske naturalismen, kolonialismen og kapitalismen har kokt sammen en tankegang som har projisert verden et sted utenfor oss selv, som et flytende og manipulerbart objekt, en slags gjenstand man skal underlegge seg og utnytte.<\/p>\n I stedet for \u00ab\u00f8delegge for bedre \u00e5 undertrykke\u00bb stiller jeg opp motsetningen \u00abdekonstruere for \u00e5 leve bedre\u00bb. Min kuratorpraksis er knyttet til utopien i det at den omfatter de innf\u00f8dtes fremtid, dekonstruksjonen av den hetero-patriarkalske kapitalismen, kampen mot alle former for imperialisme, forsvaret av allmenningene, frigj\u00f8ringen av marginaliserte kropper. Det er vesentlig for meg \u00e5 st\u00f8tte alle praktikere hvis arbeid vitner om et oppriktig engasjement og en avvisning av tendenser til konformisme. Jeg har valgt \u00e5 arbeide sammen med personer hvis prosjekter trenger en spesiell oppf\u00f8lging og hvis praksis ikke lar seg redusere til objekter eller lettvinte temaer. Jeg mener det er viktig \u00e5 vise krevende prosjekter for at de skal bli sett.<\/p>\n Utopien som en avvisning av verden slik den fremst\u00e5r for oss og i det perspektivet der er en dyptg\u00e5ende endring av den er n\u00f8dvendig, inneb\u00e6rer \u00e5 begynne med seg selv. Jeg har aldri oppfattet selvet og verden som adskilte elementer.\u00a0 Det finnes ikke personlige og subjektive erfaringer p\u00e5 den ene siden og filosofiske og historiske dynamikker p\u00e5 den andre. Utopibegrepet h\u00f8rer inn under et sosio-estetisk kontinuum. Tanker, politiske ideer og posisjoner, estetiske praksiser sirkulerer og griper inn i hverandre.<\/p>\n <\/p>\n![](\"https:\/\/www.france.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/villapazza_villamedici_tmc-320x214.jpg\")
<\/a>Vue de l\u2019exposition collective VILLA PAZZA, \u00e9dition 2018 de la Nuit Blanche, Villa M\u00e9dicis, Rome, Italie. Arri\u00e8re plan : Ga\u00eblle Gabillet & St\u00e9phane Villard.
\nClich\u00e9 : Giorgio Benni. Courtoisie de Th\u00e9o-Mario Coppola.<\/em><\/span><\/p>\n
![](\"https:\/\/www.france.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/theirpastyourpresentourfuture_openspace_tmc-320x213.jpg\")
<\/a>![](\"https:\/\/www.france.no\/wp-content\/uploads\/2022\/09\/portrait_theomariocoppola_2021-1-200x300.jpg\")
<\/a>