N\u00e5 som den andre utgaven av Septentrionales er avsluttet, er det tid for et tilbakeblikk p\u00e5 reisen til stipendmottakeren Madalena Valencia og hvilken betydning residensprogrammet har hatt for spillefilmen hennes, Things That Fall.<\/p>\n\n\n\n
Etter en rik og inspirerende reise har den andre utgaven av Septentrionales, et omreisende, milj\u00f8bevisst og utforskende residensprogram, kommet til sin ende. Programmet tok sin stipendmottaker, Madalena Valencia \u2013 en amerikansk filmskaper som har bodd i Frankrike siden tolv\u00e5rsalderen \u2013 med p\u00e5 en kreativ reise gjennom Danmark, Norge, Sverige og Finland.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom 17 etapper p\u00e5 tvers av de nordiske landene har residensprogrammet bidratt til utviklingen av manuset til spillefilmen Things That Fall, som er dypt forankret i barndomsminnene hennes fra regionen.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 forene barndomsminner med virkeligheten<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som datter av en familie av omreisende sirkusartister tilbrakte Madalena flere \u00e5r av barndommen i Finland, Sverige og Danmark. Disse opplevelsene danner grunnlaget for filmprosjektet hennes, som omhandler forholdet mellom et barn og hennes mor, en kanonkvinne, i et omreisende sirkus i Lappland.<\/p>\n\n\n\n Etter \u00e5 ha bodd i Frankrike siden sine tidlige ungdoms\u00e5r f\u00f8lte filmskaperen et sterkt behov for \u00e5 gjenopps\u00f8ke disse nordiske stedene fra oppveksten og se dem med voksne \u00f8yne. Enkelte steder hun tidligere hadde bes\u00f8kt med familien, l\u00e5 n\u00e5 \u00f8de, og mennesker hun reiste sammen med som barn, hadde f\u00e5tt ansvarsfulle stillinger i kompaniet. Reisen var derfor ikke bare geografisk; den \u00e5pnet et tidsvindu som formet b\u00e5de filmmanuset og kunstneren selv.<\/p>\n\n\n\n \u201cI min erindring l\u00e5 sirkusomr\u00e5det i gresset, p\u00e5 toppen av en \u00e5s, med en jernsklie som f\u00f8rte ned til en lekeplass ved elvebredden. Jeg dro dit, men det virkelige stedet var helt flatt, gj\u00f8rmete, uten sklie, under en motorvei \u2013 men fortsatt n\u00e6r elven.\u201d<\/em><\/p>\n\n\n\n Madalena, 14. september 2025, Rovaniemi, Finland. Reisedagbok.<\/p>\n\n\n\n Berikelse\u00a0av\u00a0det\u00a0kunstneriske\u00a0arbeidet<\/strong>\u00a0<\/p>\n\n\n\n Utover m\u00f8tet mellom minne og virkelighet spilte menneskene hun traff underveis en avgj\u00f8rende rolle i utviklingen av prosjektet.<\/p>\n\n\n\n I Stamsund i Norge fikk Madalena, gjennom et teater som er vertskap for en rekke internasjonale kunstnere, anledning til \u00e5 bli kjent med arbeidene til den iranske kunstneren Sayeh Sirvani. De deformerte dukkene i full menneskelig st\u00f8rrelse, festet til kunstneren p\u00e5 scenen, resonnerte med Madalenas egne utforskninger av kroppsrepresentasjon \u2013 s\u00e6rlig av kvinnekroppen \u2013 p\u00e5 scenen. Dukkene sprilte temaer som lidelse, begrensning og frigj\u00f8ring, temaer som ogs\u00e5 g\u00e5r igjen i Madalenas film, som kretser rundt en kanonkvinne og hennes datter p\u00e5 terskelen til ungdommen.<\/p>\n\n\n\n Profesjonelle m\u00f8ter flettet seg sammen med mer hverdagslige \u00f8yeblikk: middager hos lokalbefolkningen, bes\u00f8k til kultursteder eller turer til sosiale arenaer som offentlige sv\u00f8mmehaller \u2013 uventede m\u00f8teplasser der sirkusverdenen og vertsbyenes hverdagsliv krysser hverandre.<\/p>\n\n\n\n