{"id":3835,"date":"2023-02-16T15:54:25","date_gmt":"2023-02-16T14:54:25","guid":{"rendered":"https:\/\/www.france.no\/?p=3835"},"modified":"2023-03-27T09:46:04","modified_gmt":"2023-03-27T07:46:04","slug":"frankofonifestivalen-2023","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/www.france.no\/no\/2023\/kultur\/frankofonifestivalen-2023\/","title":{"rendered":"Frankofonifestivalen 2023"},"content":{"rendered":"\n

Frankofonifestivalen er tilbake i Oslo 15. mars fra kl. 18.00 til 22.30 p\u00e5 Melahuset!<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\u00c5rets program er n\u00e5 ute:<\/p>\n\n\n\n

Kl 19.00 til 20.00 \u2013 Kreolsk litteratur: et m\u00f8tepunkt<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Tre forfattere; fra hver sin kant av verden m\u00f8tes i Oslo. De skriver fra landet der de ble f\u00f8dt, og selv om deres kulturer st\u00e5r langt fra hverandre, bringer det kreolske spr\u00e5ket dem sammen. Kreolsk, som har sitt opphav fra begynnelsen av kolonitiden, er et hybridspr\u00e5k. Kreolsk b\u00e6rer og overf\u00f8rer en fortid som er b\u00e5de smertefull og gledelig, samt en arv preget av oppr\u00f8r og standhaftighet.<\/p>\n\n\n\n

Ari Gautier (India\/Madagaskar)<\/strong>, Priya Hein (Mauritius)<\/strong> og James No\u00ebl (Haiti)<\/strong> m\u00f8tes under Frankofonifestivalen for et litter\u00e6rt dypdykk i hverandres verk.<\/p>\n\n\n\n

Ari Gautier<\/em><\/strong> er en fransk forfatter og dikter med indisk-madagassiske r\u00f8tter, f\u00f8dt i Antananarivo i 1965. Med m\u00e5l om \u00e5 gi Puducherry sin rettmessige plass p\u00e5 det franske litter\u00e6re kartet \u00f8nsker Ari Gautier \u00e5 gi \u00f8kt verdensomspennende synlighet til den indiske franskspr\u00e5klige litteraturen. <\/em>Carnet secret de Lakshmi<\/a> og <\/em>Le Thinnai<\/a> er hans to f\u00f8rste verk om hans barndomsbys historie. Hans siste utgivelse er <\/em>Nocturne Pondich\u00e9ry<\/a>, en novellesamling om Puducherry i postkolonial tid. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Priya Hein<\/em><\/strong> est f\u00f8dt p\u00e5 Mauritius. Hun er forfatter av flere noveller og b\u00f8ker for unge. I 2017 ble hun nominert av Nasjonalbiblioteket p\u00e5 Mauritius til Astrid Lindgrens minnepris. Hun er ogs\u00e5 valgt ut som en av to lovende forfattere fra Mauritius til det internasjonale skriveprogrammet ved Univesitetet i Iowa (Women\u2019s Mentorship Pilot Project). For hennes f\u00f8rste roman <\/em>Riambel<\/a> ble hun i 2021 tildelt Jean-Fanchette-prisen. Juryens formann var J.M.G Le Cl\u00e9zio, Nobelprisvinner i litteratur i 2008.<\/em><\/p>\n\n\n\n

Den reisevante dikteren og forfatteren av de n\u00e6re tingene James No\u00ebl<\/strong> er i dag ansett som en betydningsfull stemme i den haitiske litteraturen. Han er blant annet forfatteren av <\/em>Po\u00e8mes \u00e0 double tranchant \/ Seul le baiser pour museli\u00e8re<\/a> og <\/em>Le sang visible du vitrier<\/a>. Hans dikt er ogs\u00e5 publisert i flere antologier. I krysningspunktet mellom en engasjert hymne til kj\u00e6rligheten og et stormfullt sinne utfolder hans poesi seg som en \u00abmorderisk metafor\u00bb, slik han selv liker \u00e5 kalle det. Han skriver p\u00e5 kreolsk og fransk.<\/em><\/p>\n\n\n\n

M\u00f8tet blir moderert av Geir Uvsl\u00f8kk<\/strong> (UiO).<\/p>\n\n\n\n

Arrangementet vil foreg\u00e5 p\u00e5 fransk og blir samtidig oversatt til norsk av Christina Mediaas<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n

Kl 21.00 til 22.30 \u2013 Konsert med Maya Kamaty<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Maya Kamaty<\/strong> er en sanger og l\u00e5tskriver fra den franske \u00f8ya R\u00e9union. Musikken hennes er en reise mellom tradisjon og modernitet. Gjennom denne utrykker hun sine kreolske r\u00f8tter. Med sin nye EP «Sovaz»» («vill» p\u00e5 norsk), som hun definerer som «Kreol Urban pop», synger Maya Kamaty om et dypt engagement som reflekterer et samfunn i oppr\u00f8r. Dette er ordene til en sterk og selvstendig kvinne.<\/p>\n\n\n\n

\n