Cinemateket i Oslo hyller François Truffaut, en av de sentrale figurene i den franske nye bølgen, med et utvalg av åtte filmer – like lekne som krevende.
Truffaut døde bare 52 år gammel i 1984, men rakk likevel å lage 21 spillefilmer, samtidig som han var journalist og filmkritiker. For ham skulle ikke film forstås – den skulle føles.
På programmet
Les Quatre Cents Coups (1959)
En av grunnsteinene i den nye bølgen. Truffaut skildrer med selvbiografisk ømhet prøvelsene til den 13 år gamle Antoine Doinel. Til tross for alvoret i temaet er tonen lett og stilen lekende – de mørkeste barndomsminnene behandles med humor, de lyse øyeblikkene med vemod.
All informasjon her!
Tirez sur le pianiste (1960)
Etter konas selvmord begynner den talentfulle men sjenerte pianisten Charlie å jobbe som barmusiker, og vikles tragisk inn i brødrenes kriminelle aktiviteter. I samarbeid med kamerafotograf Raoul Coutard leker Truffaut med filmmediet og leverer sin personlige variant av den amerikanske gangsterfilmen – lett og trist, hard og musikalsk på én gang.
All informasjon her!
Jules et Jim (1962)
Jules, en romantisk og tilbakeholden østerriker, og Jim, en avslappet franskmann, blir venner på Montparnasse i 1912. Sammen forelsker de seg i Catherine (Jeanne Moreau), og danner et uvanlig trekantforhold som følges gjennom over tjue år. En sjelden balanse mellom humor og alvor, letthet og dybde.
All informasjon her!
La Peau douce (1964)
En litteraturkritiker innleder et forhold til en flyvertinne, mens han forsøker å bevare ekteskapet sitt. Truffaut beskriver selv filmen som « en antipoetisk forestilling om kjærlighet, det motsatte av Jules et Jim ». Fortalt som en frenetisk thriller, er denne kjærlighetshistorien som gjør vondt en av hans mest undervurderte filmer.
All informasjon her!
Baisers volés (1968)
Antoine Doinel, nå voksen, fortsetter sin klossete og rørende jakt på kjærligheten. Filmen ble laget med et minimalt manus og mye rom for improvisasjon. Energisk og episodisk, blander den humor, poesi og letthet – og skapte skandale blant norske kritikere da den hadde premiere i 1969.
All informasjon her!
La Nuit américaine (1973)
Under innspillingen av filmen Meet Pamela råder kaoset – mellom skuespillernes turbulente kjærlighetsliv og regissørens ensomme netter (spilt av Truffaut selv). En varm og morsom refleksjon over filmverdenens baksider. Filmen ga Truffaut hans eneste Oscar for beste utenlandske film i 1974.
All informasjon her!
L’Argent de poche (1976)
I byen Thiers retter Truffaut et ømt og oppmerksomt blikk mot en gruppe barns liv. I utkanten av de voksnes verden – ofte klumsete, utålmodige og lite empatiske – leker barna, utforsker og forelsker seg. Et gledelig motstykke til Les Quatre Cents Coups, om enn ikke uten mørke undertoner.
All informasjon her!
Vivement dimanche ! (1983)
Truffauts siste film – en romantisk komedie med innslag av krim, som hyller Hollywood på 1940-tallet og hans idol Hitchcock. Et filmtestament fullt av referanser og spenning, holdt oppe helt til siste bilde.
All informasjon her!