Jonas Tislevoll er klar for sitt kunstneropphold ved Cité internationale des arts i Paris etter å ha vunnet Le Prix français. Vi ønsker ham lykke til på denne spennende reisen og ser frem til å følge hans kunstneriske utvikling i den franske hovedstaden.
Annethvert år siden opprettelsen i 1998 har den franske ambassaden og Institut français de Norvège delt ut Le Prix français, også kjent som Den franske pris, til en kunstner i forbinnelse med åpningen av Høstutstillingen på Kunstnernes Hus. Denne prestisjefylte prisen inkluderer et tre måneder langt kunstneropphold ved Cité internationale des arts i Paris.
Gjennom prisutdelingen ønsker den franske ambassaden i Norge, sammen med Institut français de Norvège, Cité internationale des arts og Institut français Paris, å styrke båndene mellom kunstnere i Norge og Frankrike, samtidig som de fremhever deres kreativitet og talent.
Før avreise, og for å forberede seg til oppholdet i den franske hovedstaden, fikk vinneren også et intensivkurs i fransk ved Fransk kulturhus, en partner av residensprogrammet.
Vinner av Le Prix français 2023
Fjorårets vinner var den unge fotografen og journalisten Jonas Tislevoll, som har utdannelse i fotografi fra Høyskolen Kristiania. Når han beskriver sitt yrke, understreker Jonas viktigheten av å følge sine egne lidenskaper og ambisjoner.
– Det er ingen enkel karrierevei, og noe som det kan være vanskelig å leve av. Det viktigste er å gjøre det en selv ønsker og brenner for, på egne premisser.
Hans foretrukne arbeidsmetode er dokumentar- og reportasjeprosjekter over tid, hvor han bruker tekst og bilde til å formidle historier med en kunstnerisk tilnærming til fotografi.
To av hans fremste inspirasjonskilder er de anerkjente kamerabaserte kunstnerne Larry Sultan og Linda B. Engelberth, som begge er kjent for sine dokumentariske prosjekter som strekker seg over lengre tid.
– Hver gang jeg tenker at «nå jobber jeg hardt og mye», ser jeg til disse rollemodellene som nærmest har investert sine liv i sine egne prosjekter.
Adopsjon i samfunnsdebatten
Bakgrunnen for kunstverket «The Final Goodbye» (2022) som ble antatt til Høstutstillingen og hedret med Le Prix Français, er Jonas’ søken etter sin biologiske mor, et prosjekt han startet med i 2011 for å få vite mer om sitt opphav.
Gjennom verket ønsker Jonas å belyse tematikken rundt adopsjon, slik at det kan være til hjelp for andre i samme situasjon, samtidig som det blir en større del av samfunnsdebatten.
Møtet
Etter flere år med resultatløst søk gjennom adopsjonsbyrået, og som et aller siste forsøk, ble moren funnet i live sammen med ektemann og to barn. I Sør-Korea er det knyttet stor skam til det å få barn utenfor ekteskap, og hun hadde derfor holdt Jonas hemmelig i 28 år. Som et land preget av svært konservative holdninger ble møtet mellom mor og sønn komplisert.
Det var derfor en vanskelig beslutning for henne å treffe Jonas. Den første gangen han reiste til Sør-Korea var det usikkert om han faktisk ville få treffe henne. Pandemien skapte også vansker med reise- og karanteneregler, men til tross for utfordringene var viljen sterk.
Gjennom hvert møte utviklet tilliten seg dem imellom, og den fjerde gangen Jonas traff sin biologiske mor, fikk han lov til å ta to fotografier – noe som utgjorde en stor risiko for henne med tanke på mulige sosiale sanksjoner. Det er et av disse fotografiene som ble antatt av Høstutstillingen og tildelt Le Prix français. Bildet gjengir det siste møtet mellom mor og sønn på en offentlig benk i Seoul.
Parisisk innflytelse
Jonas uttrykker sin takknemlighet for prisen og utdyper:
– Det er virkelig en stor anerkjennelse av det jeg står for.
Han ser også frem til det kommende kunstneroppholdet ved Cité internationale des arts i Paris, og deler sin entusiasme:
– Kunstneroppholdet kommer til å være til enorm inspirasjon og gi muligheter for nettverksbygging. Jeg tror det vil gi meg ro og muligheter til å utvikle meg selv. Jeg har alltid latt meg inspirere av Frankrike og av fransk kulturhistorie. Muligheten til å få et lengre opphold i en hovedstad som bokstavelig talt er historie, er en drøm og forhåpentligvis en døråpner på flere måter. Jeg ser enormt frem til å kunne gå på gallerier, få ta del i et så stort, internasjonalt miljø som Cité des arts representerer. Dette residensoppholdet vil være en stor og verdifull erfaring for mitt kunstneriske og faglige virke.
