Fra 6. til 9. juli 2026 reiste kulturattachéen og den kulturansvarlige ved Institut français de Norvège, sammen med historikeren Christelle Taraud, til Vardø, helt nordøst i Norge. Reisen var en forberedende tur i forbindelse med planleggingen av et seminar om minnet etter hekseforfølgelsene og hvordan dette gjenspeiles i dagens samfunn der kvinner fortsatt utsettes for vold.

Prosjektet har fått tittelen «Djevelens døtre – mellom fortid og nåtid: Fra hekseforfølgelser til kvinnedrap». Det tverrfaglige prosjektet skal finne sted rundt Steilneset, et viktig minnested som er viet forfølgelsene knyttet til hekseprosessene i Finnmark på 1600-tallet. Prosjektet bygger videre på forskningsarbeidet til Christelle Taraud, og særlig på boken hennes Les Filles-au-Diable, (Djevelens døtre,) som hun skrev etter et opphold i Steilneset i 2022.
Christelle Taraud, som er spesialist på kvinnehistorie og vold mot kvinner, er også forfatter av Féminicides. Une histoire mondiale (La Découverte, 2022). Hun underviser ved NYU Paris og Columbia University og har i flere år arbeidet med sammenhengen mellom vold mot kvinner gjennom historien og hvordan denne volden kommer til uttrykk i vår egen tid.
I stedet for et akademisk seminar tar prosjektet, som fortsatt er under planlegging, form av en kollektiv arbeidsperiode der kunstnere og feministiske forskere møtes. Målet er å belyse sammenhengen mellom historien om hekseforfølgelsene og dagens kvinnedrap gjennom et kreativt opplegg som kombinerer kunst, historie og lokale perspektiver.

I løpet av de fire dagene i Vardø fikk teamet mulighet til å bli bedre kjent med området og møte flere lokale samarbeidspartnere som kan bidra til prosjektet.
Det ble blant annet holdt møter med medarbeiderne ved museene i fylket, deriblant Varanger museum i Vardø og museet i Kirkenes, for å få en bedre forståelse av hvilke historiske, kulturelle og kunstneriske ressurser som finnes i området.


Delegasjonen besøkte også Steilneset-minnesmerket på nytt, et unikt minnested ved Barentshavet, utformet av kunstneren Louise Bourgeois og arkitekten Peter Zumthor. Minnesmerket hedrer de 91 personene som ble henrettet som «hekser» i området på 1600-tallet.



Til slutt ga møtene med flere lokale kvinnelige kulturaktører og kunstnere mulighet til å identifisere de første mulighetene for samarbeid og utforske hvordan dette fremtidige arrangementet kan utformes, i skjæringspunktet mellom forskning, kunstnerisk skapende virksomhet og formidling.